Det er mandag morgen, og Mia har akkurat logget på. Hun jobber på et lite regnskapskontor. Øverst i innboksen ligger en sint e-post fra en kunde, en frisørsalong som har fått purregebyr. Mia har en chatbot åpen i nettleseren. Det er fristende å lime inn hele e-posten, med navn, kundenummer og beløp, og be om et høflig svar. Etter denne videoen vet du hvilke spørsmål du bør stille før du gjør det, og hvorfor taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI. Mia og kontoret er oppdiktet, og videoen gir ingen juridiske råd for enkeltsaker. Det er fire spørsmål. Hvilket verktøy får du bruke? Hva kan du lime inn? Skal du si fra at du har brukt KI? Og: Har du sjekket det du sender?
Først verktøyet. En åpen chatbot er en tjeneste du kan bruke uten innlogging, eller med en privat konto. Datatilsynet skriver at samtalen da ofte deles med selskapet bak tjenesten, og at slike opplysninger ofte brukes til å trene eller forbedre modellen. En løsning som virksomheten har vurdert, er noe annet. Da har arbeidsgiveren gått gjennom avtalen med leverandøren: hva som samles inn, hvor lenge det lagres, og om det brukes til trening. Microsoft oppgir for eksempel at det du skriver i bedriftsversjonen av Copilot, ikke brukes til å trene grunnmodellene. Det er selskapets eget løfte. Nettopp derfor er det arbeidsgiveren som må vurdere avtalen, ikke du alene. Tenk på det som forskjellen på å gi papirene til en fremmed, og å levere dem til en leverandør kontoret har skrevet kontrakt med. Men her halter bildet: Selv med kontrakt er ikke alt fritt fram. Retningslinjene bestemmer hva som kan legges inn. Mia sjekker intranettet. Kontoret har en godkjent KI-løsning, og en side med regler for bruken. Helsedirektoratets KI-vettregler starter med det samme rådet: Sett deg inn i virksomhetens retningslinjer og hvilke verktøy dere har. Reglene er skrevet for helsetjenesten, men spørsmålet passer på de fleste arbeidsplasser.
Så: Hva kan du lime inn? Datatilsynet skriver rett ut at taushetsbelagte opplysninger ikke skal deles med åpne chatboter. Og tilsynet ber deg være varsom med personopplysninger, som navn, fødselsnummer, adresse, helseopplysninger og økonomi. Det gjelder også opplysninger om andre. Du er selv ansvarlig for det du deler om andre, på samme måte som om du publiserte det selv. Og små detaljer kan kombineres med annen informasjon og avsløre mer enn du skulle tro. Mia trenger ikke kundens navn for å få hjelp med tonen. Hun skriver: «En kunde er misfornøyd med et purregebyr. Skriv et vennlig svar som sier at vi ser på saken.» Navn, kundenummer og beløp fyller hun inn selv etterpå. Og også i den godkjente løsningen følger hun reglene for hva som kan legges inn. Så kommer neste oppgave. Kollegaen Per er sykmeldt, og kundene hans må fordeles. Mia kunne limt inn hele e-posten om fraværet. Men hvorfor Per er borte, er en helseopplysning om en kollega. Den trengs ikke for å fordele kundene, så den skal ikke inn. Ta bare med det oppgaven krever. Opplysninger om ansatte er et følsomt tema. I Datatilsynets personvernundersøkelse fra 2024 var 66 prosent negative til å bruke KI til å måle og kontrollere produktivitet på jobben. Bare 11 prosent så fordeler.
Tredje spørsmål: Skal du si fra at du har brukt KI? Helsedirektoratets vettregler sier det enkelt: Vær åpen om at du bruker KI-verktøy. Hvordan det gjøres, varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Mia noterer i saken at svaret er skrevet med hjelp fra kontorets KI-løsning, slik retningslinjene der ber om. Da vet kollegene hva som er laget med hjelp, og hva de bør se ekstra på. Og åpenhet går begge veier: Datatilsynet understreker at arbeidsgivere må være åpne om hvordan og hvorfor de samler inn data om de ansatte.
Til slutt: Har du sjekket det du sender? På få sekunder har Mia et vennlig utkast. Men det sier at betalingsfristen er 14 dager. Kontorets frist er 10. Verktøyet kjenner ikke avtalene deres. Det skriver det som høres riktig ut. Helsedirektoratet skriver: Husk at du har et ansvar når du sender fra deg KI-generert innhold. Vær kritisk til svarene, og sjekk kilder. Og generativ KI bør ikke være eneste kilde når viktige beslutninger skal tas. Mia retter fristen, sjekker saken i kundesystemet og leser hele svaret før hun sender det med sitt eget navn under. Det er hun som står for svaret, ikke chatboten.
Kort oppsummert. Én: Bruk verktøyene arbeidsgiveren har godkjent, og følg retningslinjene. To: Taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI, både for kunder og kolleger. Tre: Vær åpen om bruken, og sjekk alt før du sender. Ansvaret er ditt. Er du usikker, spør lederen din eller den som har ansvar for personvern der du jobber. Vil du vite mer, se videoene om hva KI kan hjelpe deg med på jobben, og om personvern. Kildene og hele tekstversjonen finner du på kiavisa.no. Fortellerstemmen er syntetisk.