Det er personalmøte i et fraktfirma. Sara jobber på kundesenteret, med headset og en lang kø av henvendelser om pakker som er forsinket. Lederen sier: Neste år skal vi ta i bruk et KI-system som sorterer henvendelsene og foreslår svar. Noen rundt bordet blir nysgjerrige. Andre lurer på hva som skjer med jobben deres. Etter denne videoen vet du hva tallene faktisk viser om KI i norske virksomheter, hva som kan endre seg i arbeidsmiljøet, og hvorfor de ansatte skal være med når ny teknologi innføres. Sara og firmaet er oppdiktet. Videoen gir ingen juridiske råd for enkeltsaker, og den spår ikke framtiden. Vi tar det i fire steg. Hva er målt? Hva er bare planer og påstander? Hva kan endre seg i arbeidsmiljøet? Og hvordan skal de ansatte være med?
Først det som faktisk er målt. Statistisk sentralbyrå spør hvert år norske foretak med minst ti ansatte om de bruker KI. I 2023 svarte én av ti ja. Så to av ti, og så tre av ti. I år svarer nesten fem av ti at de bruker minst én type KI. Men økningen er ujevn. Blant store foretak er det åtte av ti, blant små fire av ti. I informasjon og kommunikasjon bruker ni av ti KI, mens transport og lagring ligger lavest, med tre av ti. Sara jobber altså i en bransje der de fleste ennå ikke har tatt det i bruk. Hva brukes det til? I 2023 var regnskap og økonomistyring det viktigste. Nå er også administrasjon og markedsføring eller salg blant de vanligste bruksområdene. Og veksten drives særlig av generativ KI, den typen som lager tekst, bilder og lyd. Men legg merke til hva tallet ikke sier. Spørsmålet er om foretaket bruker minst én type KI. Det sier ikke hvor mye den brukes, eller hvor mange ansatte som bruker den. Statistikken viser at KI tas i bruk. Den viser ikke hvor mye hver enkelt jobb har endret seg.
Så er det forskjell på det som er målt, det som er planlagt, og det som noen påstår. Selskapene som selger KI-systemer, lover ofte store tidsbesparelser. Det er deres egne påstander, ikke uavhengige målinger av din arbeidsplass. Leverandøren til Saras firma skriver i brosjyren at systemet halverer svartiden. Det er et salgsargument. Ingen har målt det på dette kundesenteret. Og planen om å ta i bruk systemet neste år er nettopp det: en plan. Det har ikke skjedd ennå. Også myndighetene er forsiktige. I oktober inngikk regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet en avtale om ansvarlig innføring av KI. Der står det rett ut: Konsekvensene av KI er usikre. Og mange virksomheter står fortsatt på terskelen. Blant foretakene som ikke brukte KI i fjor, oppga 77 prosent at de manglet kompetanse. Mange nevnte også personvern og uklare regler.
Hva kan endre seg i arbeidsmiljøet? EUs arbeidsmiljøbyrå peker på muligheter. Roboter kan ta over oppgaver og fjerne folk fra farlige situasjoner. Og samarbeidsroboter kan gjøre det lettere for eldre arbeidstakere og folk med funksjonsnedsettelser å være i jobb. Arbeidstilsynet skriver at KI kan ta over mange administrative oppgaver og fungere som en assistent. For Sara kan det bety færre like henvendelser å sortere, og mer tid til kundene med de vanskelige sakene. Kan, ikke vil. Men det kommer også nye utfordringer. Algoritmer brukes i økende grad til å fordele oppgaver og vurdere hvor godt folk jobber. Arbeidstilsynet advarer om at ny teknologi kan gi frustrasjon, stress og for mye å holde styr på, hvis arbeidsgiveren ikke forebygger det. Systemet i Saras eksempel kan også telle hvor mange henvendelser hver ansatt svarer på i timen. EUs arbeidsmiljøbyrå skriver at slik overvåking kan gi tidlige varsler om stress og utmattelse, men også reise juridiske og etiske spørsmål. Og Datatilsynet understreker at arbeidsgivere må være åpne om hvordan og hvorfor data om de ansatte samles inn.
Hvordan skal de ansatte være med? Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstakerne og de tillitsvalgte skal holdes informert om systemene som brukes til å planlegge og utføre arbeidet. De skal få nødvendig opplæring, og de skal være med på å utforme systemene. Arbeidstilsynet råder arbeidsgivere til å ta med verneombudet og arbeidsmiljøutvalget på råd før valgene tas, gi god informasjon underveis, og risikovurdere den nye teknologien. Og i KI-avtalen har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å bidra til at arbeidsmiljøloven og ordningene for medbestemmelse brukes aktivt når KI innføres. Sara tar det opp med verneombudet. Hun spør hva systemet skal måle, hvem som får se tallene, og hvilken opplæring de får. Svarene avhenger av firmaet. Det er arbeidsgiverens egne retningslinjer som gjelder for hvordan systemet brukes. Og taushetsplikt og personvern gjelder også når kundehenvendelsene går gjennom KI.
Kort oppsummert. Én: Bruken av KI i norske virksomheter er målt, og den øker raskt, men ujevnt. To: Planer og salgsløfter er ikke det samme som det som allerede har skjedd. Tre: Ny teknologi kan gi både bedre og verre arbeidsmiljø, og de ansatte skal være med når den innføres. Lurer du på hva som gjelder der du jobber? Snakk med lederen din, verneombudet eller en tillitsvalgt. Vil du vite mer, se de to andre videoene om KI på jobben. Kildene og hele tekstversjonen finner du på kiavisa.no. Fortellerstemmen er syntetisk.