FORKLARINGSVIDEO · BAKGRUNNSSTOFF

KI på jobben: hva kan det hjelpe deg med?

Vi følger en oppdiktet arbeidsdag: Jonas jobber på kontoret i et lite rørleggerfirma og bruker KI til fire vanlige oppgaver – et utkast til e-post, en oppsummering av en lang kontrakt, oversettelse og idémyldring. For hver oppgave ser vi hva verktøyet gjør bra, og hvorfor resultatet alltid må sjekkes. Til slutt: hva norske tall og forskning sier om bruken. Skiller mellom hva myndighetene skriver (Datatilsynet), hva statistikk og forskning viser (SSB; Dell'Acqua m.fl., Harvard Business School) og hva selskapene som selger KI-verktøy, påstår om egne tall. Arbeidsgiverens egne retningslinjer gjelder, og taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI. Eksempelet er oppdiktet, og videoen gir ingen juridiske råd.

Spilles av via YouTube. Nettleseren kobles til Google først når du trykker, og Google kan da behandle IP-adresse og avspillingsdata. Om personvern.

Les tekstversjonen

Klokka er halv ni, og Jonas har akkurat satt seg ved pulten. Han jobber på kontoret i et lite rørleggerfirma. I innboksen venter en irritert kunde, et kontraktsutkast på 40 sider og en e-post fra en leverandør i Polen. Og sjefen vil ha forslag til en fagdag neste uke. Etter denne videoen vet du hva KI kan hjelpe med i en vanlig arbeidsdag, hvorfor du alltid må sjekke resultatet, og hva norske tall sier om hvor mange som bruker det. Jonas og firmaet er oppdiktet. Vi følger dagen hans i fire steg. Først: et utkast til en e-post. Så: en oppsummering av et langt dokument. Deretter: oversettelse og idémyldring. Og til slutt: hva tallene og forskningen sier.

Kunden har ventet på deler til et nytt bad, og leveringen er forsinket en uke. Jonas skriver en kort bestilling i KI-verktøyet firmaet har tatt i bruk: «Skriv et høflig svar til en kunde. Delene kommer en uke senere enn lovet. Vi beklager.» Navnet og adressen til kunden skriver han ikke inn. På noen sekunder får han et ryddig utkast. Her er KI ofte nyttig: Du kommer raskt forbi det tomme arket, og verktøyet er godt på tone og oppsett. Men utkastet lover kunden 10 prosent rabatt. Det har ingen bestemt. Språkmodellen skriver det som pleier å stå i slike e-poster, ikke det som stemmer i akkurat ditt firma. Jonas stryker rabatten og sjekker datoen før han sender. Tenk på KI som en flink vikar på første arbeidsdag. Rask og god til å skrive, men kjenner verken kundene eller avtalene dere har. Her halter bildet: En vikar spør når hun er usikker. Det gjør KI sjelden. Den skriver like selvsikkert enten den har rett eller ikke.

Så kontraktsutkastet. 40 sider fra en ny samarbeidspartner. Før Jonas laster det opp, sjekker han hva firmaet tillater. Dokumentet er fortrolig, og da skal det bare inn i et verktøy arbeidsgiveren har godkjent for slikt. Oppsummeringen kommer med fem punkter: pris, oppstart, ansvar, betaling og oppsigelse. Det gir ham et kart over dokumentet på et minutt. Men en frist på side 31 er ikke med. En oppsummering velger bort ting, og du vet ikke hva den har valgt bort. Jonas ber derfor verktøyet vise hvor i dokumentet hvert punkt står, og leser selv de delene som gjelder penger og frister.

Leverandøren i Polen skriver på engelsk om en endring i leveransen. KI kan oversette e-posten til norsk på et øyeblikk, og hjelpe Jonas med å svare på engelsk. Det holder fint for å forstå hovedinnholdet. Men fagord og tall er der feil gjør mest skade. Står det 15 eller 50 enheter? Når noe er bindende, som en bestilling, sjekker Jonas tallene mot originalen. Er han i tvil, spør han leverandøren. Til slutt fagdagen. Jonas ber om 10 forslag til program. Mange er ganske vanlige, et par er gode, og ett passer ikke i det hele tatt. Her gjør en feil lite skade, for det er Jonas og kollegene som velger. Idémyldring er ofte den enkleste måten å bruke KI trygt på.

Er Jonas uvanlig? Nei. I en undersøkelse fra i år fant Statistisk sentralbyrå at 69 prosent av alle mellom 16 og 79 år hadde brukt generativ KI de siste tre månedene. Året før var det 54 prosent. Og på jobben? Det nyeste tallet vi har funnet, er fra i fjor. Da sa 63 prosent av brukerne at de brukte KI i jobbsammenheng. I år svarer nesten 5 av 10 foretak med minst ti ansatte at de bruker KI. Sparer det tid? Forskere fra blant andre Harvard testet dette med over 700 konsulenter. På oppgaver som verktøyet mestret, ble de som brukte KI raskere ferdige og leverte bedre. Men på en vanskelig oppgave utenfor det verktøyet mestret, kom de sjeldnere fram til riktig svar enn de som jobbet uten. Selskapene som selger KI-verktøy, oppgir ofte store tidsbesparelser i egne tall. Det er deres påstander, ikke uavhengige målinger. Og at mange bedrifter vil bruke mer KI, betyr ikke at jobben din allerede er endret.

Et par ting gjelder uansett verktøy. Arbeidsgiverens egne retningslinjer bestemmer hvilke verktøy du kan bruke, og til hva. Og taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI. Datatilsynet skriver at taushetsbelagte opplysninger ikke skal deles med åpne chatboter, og at du selv er ansvarlig for det du deler om andre. Videoen gir ingen juridiske råd. Lurer du på noe konkret, spør lederen din eller den som har ansvar for personvern der du jobber.

Kort oppsummert. Én: KI kan spare tid på utkast, oppsummeringer, oversettelse og idémyldring. To: Den skriver like selvsikkert når den tar feil, så sjekk fakta, tall og frister før noe sendes. Tre: Følg arbeidsgiverens regler, og del aldri taushetsbelagte opplysninger med åpne verktøy. Vil du vite mer, se videoene om hvorfor KI kan ta feil, og om personvern. Kildene og hele tekstversjonen finner du på kiavisa.no. Fortellerstemmen er syntetisk.

Kildene til videoen

Dette er en forklaring basert på kildene over, ikke en uavhengig test. Vi bruker KI i manusarbeidet. Diagrammene og animasjonene er laget lokalt for KIavisa. Eksempelet er oppdiktet, og e-postene og skjermbildene er tegnet. Illustrasjonsfoto fra Wikimedia Commons: Eric Bailey (CC0) og MarkBuckawicki (CC0). Syntetisk norsk tale: Google Gemini – Charon.

5:26 min

Flere videoer: KI på jobben

Alle videoer
KI på jobben

Hva må du passe på når du bruker KI på jobben?

Vi følger en oppdiktet mandag: Mia jobber på et lite regnskapskontor og vil ha hjelp av KI til å svare en sint kunde – og til å fordele kundene til en sykmeldt kollega. Fire spørsmål før du bruker KI på jobben: Hvilket verktøy får du bruke (en åpen chatbot eller en løsning virksomheten har vurdert)? Hva kan du lime inn (taushetsplikt, kundeopplysninger og opplysninger om kolleger)? Skal du si fra at du har brukt KI? Og har du sjekket det du sender? Skiller mellom hva myndighetene skriver (Datatilsynet, Helsedirektoratet), hva statistikk viser (Datatilsynets personvernundersøkelse 2024) og hva selskapene selv oppgir (Microsoft om Copilot). Arbeidsgiverens egne retningslinjer gjelder, og taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI. Eksempelet er oppdiktet, og videoen gir ingen juridiske råd for enkeltsaker.

KI på jobben

Hvordan endrer KI arbeidshverdagen?

Vi følger et oppdiktet fraktfirma der ledelsen vil ta i bruk et KI-system på kundesenteret neste år – og ser på hva statistikk og offentlige kilder faktisk viser, uten spådommer. Fire steg: Hva er målt (SSB: nesten fem av ti norske foretak med minst ti ansatte bruker KI i 2026, men ujevnt)? Hva er bare planer og påstander (leverandørenes løfter og KI-avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet)? Hva kan endre seg i arbeidsmiljøet (EU-OSHA, Arbeidstilsynet, Datatilsynet)? Og hvordan skal de ansatte være med når ny teknologi innføres (arbeidsmiljøloven § 4-2)? Arbeidsgiverens egne retningslinjer gjelder, og taushetsplikt og personvern gjelder også når du bruker KI. Eksempelet er oppdiktet, og videoen gir ingen juridiske råd for enkeltsaker.